Micheal Jackson er vist død...

Kroppen ga til slutt etter. 30 år med konstant hardkjør av seg selv, operasjoner og påstått tafsing på smågutter (med dertil rettsaker og mediekjør), knakk til slutt den store kongen. Micheal Jackson døde torsdag, og den aller største er nå borte. Det er allerede skrevet flere millioner artikler, bloggposter og twitterbermen er også i full gang. Selv boikotter jeg Twitter, det er Facebook uten Facebook, og jeg forstår ikke helt poenget.

Mange dømmer MJ for hans ekstreme rariteter. Men jeg husker enda hva slags inntrykk han gjorde på meg, under konserten i Oslo i 1992. Som liten tass var jeg med mamma til byen og alt var totalt kaos. Jeg hadde vært en del i byen før og spurte Mamma hvorfor det var så mange med like t-skjorter.

Kongen av pop var i byen, og konserten hørte jeg svært godt fra leiligheten på Bøler. Det lyste og blinket. Jackson var et musikkgeni av uante dimensjoner. Ved å blande soulinspirert vokal (fra den "svarte" musikken) med litt forskjellig musikk, ettersom hva som var pop - skapte han enorme hits. Som en gudebenådet danser, vokalist og komponist blandet med enorme penger fra ung alder - endte det opp med ekstreme show.

Jackson døde til en bunnnløs gjeld på nærmere 3 milliarder (ifølge NRK). Tallet varierer litt rundt i media, ettersom hvordan det regnes om fra dollarer osv.

Micheal Jackson er den største. Han la omtrent til rette for den popkulturen vi har i dag. Dagens R&B-musikk (soulvokal på hiphopishe beats) var han den første til å leke med. Elvis var stor, Johnny Cash var stor, John Lennon var nok litt større enn Cash, men mindre enn Elvis. Likevel kommer nok ingen av dem i nærheten av Micheal Jackson, hans ekstreme talent, livsførsel og superstarprofil knakk han til slutt.

For å være helt ærlig tror jeg nok han har det bedre nå...

For those who never saw this bootleg ...

EngaTifo inviterte til fest på Rå (en av Warlocksdudsa sitt sted). Det ble bydd fram på gode burgere og pølser og godt drikke. Det var også en overaskelse på scenen. Vanskelig å gjette på forhånd hva det var... De dro godt et par av sine store slægere. Det var ikke akkurat fullt hus, men fullt volum! En morsom liten intimkonsert. Selv satte jeg meg godt til rette i trappa for ikke å blåse restene av øredeler i dass.

<object width="340" height="285"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/4pmcg-Rmzao&hl=en&fs=1&color1=0x3a3a3a&color2=0x999999&border=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/4pmcg-Rmzao&hl=en&fs=1&color1=0x3a3a3a&color2=0x999999&border=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="340" height="285"></embed></object>

Helgemusikk

Denne helga blir det flytting, rydding, vasking og ordning. Denne nye flammen får seg et lite pust i bakken, og jeg skal på TIFO! Det er morsomt igrunn... Veldig morsomt.

The Sounds - Dying To Say This To You (2006)


En merkelig men utrolig morsom utgivelse. Det er noen svenske jenter,
som spiller en form for indie-rock, med masse spennende. Morsom vokal,
litt halvgode tekster og egentlig veldig fin sommerplate. Tilgjengelig på nett. Har vært sikker sommerplate på disse miksene jeg lager meg i lang tid. Nå er det sommer ;)

Allmusic | Last.FM

Eminem - Relapse (2009)

Denne går inn for test. Har ikke hørt mye på hele skiva, men det er jo flere låter som har slått godt ann. Dr.Dre og Eminem kliner til igjen, med en fantastisk return. Med en blodeffektiv collectiva på rappa beat fra Aesop Rock. Svina (geniale folk) begynner med en råfet unnskyldning til fansen, før en av tidens store hip-hop artister, har mekka sammen den ene fete radiohiten etter den andre. Glem Vannila Ice og de andre smågutta. Det er Shady, som vil stå som den "hvite" rapperen.

Allmusic - Last.FM


Metallica - Load (1996) & Reload (1997)

Metallica ble slaktet av fans og presse når Load kom. Bandet prøvde seg på en ny vri, men det gikk dårlig. Dobbeltprosjektet ble stående som en stor skuffelse. Men for mange er det en virkelig døråpner, kommersiell uthoring av verste sort javel, men det viser samtidig bredden.

Bandet trur jeg desverre er over toppen, så jeg gidder ikke styre med konserten i sommer. Har sett de to ganger før. Disse platene er fine, det er litt mer trøkka rock. Men men ikke med en enorm killerstemning. Derfor passer de fint til godt sommervær!

I ungdommen var jeg superfan av Metallica. Jeg oppdaget i den sammenhengen en helt utrolig nettfansine, som har absolutt alt av Metallica. Siden ble kjøpt opp og det er forhistoriske løsninger, men det kan tenkes de jobber med forbedringer. Dette viser jo at Fanzinekuturen lever, men i en noe annen form, like godt. Men det er fortsatt spesielt kult med papirblekker da.

"The image on the cover is a photograph
called "Blood and Semen III" by Anrdes Serrano. It was done by mixing
bovine blood and the artist's own semen between two sheets of
plexiglass. Kirk discovered the photo while looking through a
collection of the artist's work at a bookstore."
- Encycmet

Load: Allmusic- Last.FM
Reload: Allmusic - Last.FM

Daft Punk - Homework (1997)

Første låta som kommer fra skiva er noe veldig spesielt og skippes til noe mer spennende. Får rosende men kritisk omtale på Allmusic. "While a few fall flat, the best tracks make this one essential. " Så skal den vistnok være meget bra, på noe. For en som kjører musikk på en netbook og via mediacenter med moderne spillelister osv. Så er ikke det så dumt...

Den går inn for test, men er litt skeptisk. De Daft Punkgutta har mye fett, veldig fett. Men noe er også utrolig sært og spesielt. Skremmende saker til tider, som aldri faen slutter i en sånn suggerende, sugende jævlig greie. Men noe er også overlegent fett.

Plata Discovery har jo fra før flere låter med ordentlig sommergroove. Spennende, finner kanskje noe nytt.

Last.FM - Allmusic

Supportere og musikk?

Fotballsupportere, som meg selv, har ofte også forhold til musikk. Men såkalt supportermusikk er som regel totalt lavmål. Billige sanger produsert i hui og hast for å fylle opp samleskiver og singler. I og rundt Vålerenga finnes det noe bra, men stort sett er det søppel. Det beste er de gamle undergrunds pønkelåtene. Men når det er fem bra sanger, begynner man å bli lei etter et noen turer på disse bussa?

Det burde være noen som kunne brukt en skikkelig musiker og laga noen ordentlige tekster. Så man får ordentlig musikk!

Den værste supportersangen i Norge er det umulig å kåre. Det finnes rett og slett så mye dritt. Men et godt alternativ må være Spartas tjuveri av West Ham Uniteds boblesang. En merkelig østfolding i et slags klovnekostyme har beatboxa ut en forderdelig versjon av det som er en fin sang! Om du vil risikere nattesøvnen de neste to ukene. Kan du laste ned sangen her (fra Sparta Warriors sider).

"Vi skal alltid blåse bobler. Blåe bobler overalt. Sparta vårt lag. Det gode, sterke lag. Sang og jubel høyt mot tak..."

Skjønner du eller?

Liverpool har rykte i Norge for å være gode supportere. Personlig mener jeg de stinker! De er akkurat som Kanharryfansen kan de synge -en- jævla sang. Det er forsåvidt alt den klubben har, at de ikke går aleine. Denna You'll Never Walk Alone, har de ifølge det som er blitt meg fortalt, stjælt fra Celtic (som hadde den først), om dette stemmer gjør det jo alt bare enda værre! Sangen suger forøvrig hesteballe den også.

I Vålerenga var det en smarting som ville skape flagghav og storstemning før kamp. Vålerenga Kjerke ble valgt ut som nasjonalsang. Alle skal stå med skjerfet over hodet og skrike om et brennende kirketak. Iogforseg noe jeg syntes var storstas i den tidlige supporterkarrieren. Nå er jeg litt mer rebelsk og imot det etablerete. Vålerenga Kjerke er jeg søple lei! Det går jo ikke ann og snakke om Vålerenga til en "Klæner" uten at man får den sangen pumpa inn i øra.

Hvorfor kan man ikke lage noen ordentlige supportersanger? Med tekster som ikke er prega av halvproffe tekstforfattere med en drøy time på hver tekst...

Tanta til Beate

Denne sangen er jo fengende i seg selv. Men viste du hvor stor historien bak er? Verden er et lite sted, og plutselig er det sammenhenger man ikke forventet.



Wikipedia:

«Tanta til Beate» er en sang med tekst og melodi skrevet av Lillebjørn Nilsen i 1982, kjent som en av 80-tallets mest spilte og solgte (over hundre tusen). Den omhandler en duematende eldre dame i Gamlebyen som mimrer om Robert Normann og Django Reinhardts musikk. Mest kjent er String Swing-innspillingen med Nilsen, Hot Club de Norvège med Ivar Brodahl på fiolin og Jon Larsen på sologitar fra albumet Original Nilsen, og som vant Spellemannprisen 1982 (3,33 minutt). Melodien ble senere gjenutgitt på Hot Club de Norvèges album The best of Hot Club (1991) og Nilsens egen 40 spor (1995).

Av andre innspillinger nevnes Gitarkameratene på albumet Gitarkameratene (1989), der Nilsen var medlem, Blodsbrødre på albumet Syng og vær glad (1999) og Pitsj på albumet Pitsj (2006).

Melodien har inspirert navngivingen av blant annet spisestedet «Tanta til Beate», beliggende i Schweigaards gate i Oslo. Sangen spilles også av sigøynere blant annet i Paris, og Lillebjørn Nilsen har således greid mesterstykket «å eksportere rødvin til Frankrike», som han sa i programmet Landeplage.^[1]

En tulling i NRK (Allmennkringkaster vet du) mener Ravi er egnet som programleder. I serien Landeplage er det et program om nettopp denne sangen. Med en innstilling i hodet om at dette går bra, overlever du det slitsome pisset hansRavi). Samt at du får levert en morsom historie om en sang som er så mye mer enn bare en sang.

Programmet kan du se her

Om denne bloggen

Ha ett sted å si noe som ikke er Facebook. Den vil i all hovedsak dreie seg om musikk og slikt rundt det. Kanskje kan jeg finne på å kommentere denne hersens musikkindustrien iblant. Men først og fremst skrive om, og mene noe om den musikken jeg hører på.

Det kunne jeg forsåvidt også ha gjort på Facebook direkte. Slik at jeg fikk noen til å lese det. Men siden jeg bruker Blogger (en tjeneste fra Google) får jeg også lekt meg litt med ting og tang. Google begynner for alvor å få sydd tjenestene sine sømløst sammen. Neste prosjekt er å hooke bloggen direkte opp i Facebook.

Så lett er det! Denne bloggen er jo bare en personlig notatbok. Jeg tviler på at jeg oppnår noen stor leserskare eller voldsom popularitet på nettet. Men jeg får lekt litt og mora meg når jeg kjeder meg. Nå skriver jeg jo allerede om fotball litt på VPN og i tilogmed sendt inn bidrag for trykk!

Det er ganske spennende at det ligger et helt gratis rammeverk for publisering, som enkelt kan knyttes opp mot Facebook, Digg og stort sett alle andre tjenester. Digital informasjon er liksom ikke noen ekslusiv greie, finnes den kan den være overalt på en gang...